Historisk tilbakeblikk på Skauen Gård – Del 2
Etter kildene jeg har funnet, ser det ut til at en av mine forfedre overtok her på Skauen rett etter at det ble et selvstendig bruk i 1836. Et eldre barnløst ektepar som bodde her på den tiden, fikk «overta» en nevø som var bosatt på Gjølberg. Han het Nils Mikkelsen, og var født i 1827. Vi vet ikke mye om gårdsdrifta her på den tiden, annet enn at de strevde jevnt og trutt, dyrket opp mer jord rundt gården og skaffet seg flere dyr etter hvert. Nils giftet seg med Inger Sofie Andersdatter fra Ek, og de fikk 3 barn.
Den eldste gutten var Ole Martin Skogen, født i 1856, og han var dermed en selvskreven odelsgutt. Han giftet seg med Elen Regine Hansen fra Åle og de fikk 6 barn. Elen døde da minstegutten Anders var bare 11 år. Det fortelles at Ole Martin var en hyggelig mann og en god arbeidsleder, særlig for barna sine.
Det er uklart hvor mye jord de dyrka, hvor mange og hvilke dyr de hadde, men at de jobba og sto på, det er det ingen tvil om. Det kom nok godt med at jorda var varm og såkalt selvdrenerende (svak helling og sandig jordsmonn). De hadde helt sikkert sine utfordringer med å få stor nok avling til å mette dyr og mennesker.
På «anetavla» som min far og onkel har skrevet, står det at Ole Martin var gårdbruker og hjulmaker. I tillegg har vi fått vite at han var skogsbestyrer for en skogeier i nærheten. Jeg har ikke hørt så mange historier og fortellinger om oldefar Ole Martin Skogen, siden han døde da min far var to år. Jeg er så heldig at to av min fars søskenbarn vil fortelle oss litt fra den tiden. De har blitt fortalt historier av sine mødre som var her fra Skauen. Inger Marie Krog (født Ek, på Haugerød) skriver dette:
Historien om smykkeskrinet
«Bestefar på Skauen, Ole Nilsen Skoven, var skogsbestyrer for en lokal skogeier. Han var sikkert satt pris på i denne oppgaven. Da min mor, Sofie, som var den eldste datteren på Skauen, var konfirmant i 1907, fikk hun dette fine smykkeskrinet i konfirmasjonsgave av han. Det var hun og faren stolt over. Det var sikkert ikke noe stort gavebord i den tiden.»
En annen av min fars kusiner, Ellen Pettersen, født Mossik, har skrevet en hilsen:
«Det jeg kan fortelle om Ole Martin Skogen, har jeg fra min mor Helene. Han var en snill, omgjengelig og arbeidsom mann.
Han ble tidlig enkemann og ble et midtpunkt for barna. Alle var glad i han, og han i dem. Kona Elen Regine døde av hjerneslag. Barna bodde på dette tidspunktet hjemme på gården.
Alle stilte opp for å dra hjemmet og gården videre. Mor fortalte at det daglige arbeidet på gården ble delt i arbeidsoppgaver mellom barna.
Sofie hadde ansvar for klesvask og klær.
Johanne hadde ansvar for fjøsstellet.
Olava (Lava) hjalp til med forskjellige oppgaver.
Deres mor (Elen Regine) hadde tatt til seg en yngre søster, Paula, som var psykisk syk. Hun trengte full hjelp og her var nok Olava en god hjelper.
Helene (min mor) fortalte at hun kjørte melken til meieriet, turen gikk over Solgård og Mønstringsplassen. Hun var også med Nils på torget hvor de solgte gårdsprodukter.
Nils og Anders drev gården sammen med sin far.
Det er tydelig at dette var en familie som holdt sammen, noe jeg kan merke etter at de bosatte seg med egne familier.»
Takk til Inger Marie Krog og Ellen Pettersen for bidrag til gårdshistorien vår!
De seks søsknene ble alle i distriktet som voksne. Tre av jentene fikk egen utdannelse.
Ole Martin med en av sine kjære arbeidshester
Det fins ikke bilder av gården fra tiden da Ole Martin drev den. Men min mor hadde en bror som var kunstmaler, og han malte dette fatet etter beskrivelse fra Bestefars eldste søster, Inger Sofie. Fatet er malt av Bjarne Sørvåg på 1960-tallet.
Dette er det eneste bilde jeg har funnet av de tre foregående generasjonene før meg her på gården. Det er oldefar Ole Martin nest nederst til venstre i bildet (med en nevø på fanget). Bestefar Nils til høyre. Ved siden av han står min bestemor Magnhild med min far Ole på armen. Bilde tatt i 1928. De andre på bildet er nær familie.
Her ser vi Ole Martin og Elen Regine, med 5 av barna. Min Bestefar er ikke med på bildet. Det har nå blitt et mye større hus, med 2. etasje og sveitserstilinngang. Denne påbygging ble gjort i 1907.
De bygde også bryggerhus i 1890. Dette ble sendere ombygd til kårbolig.
Neste bloggpost vil omhandle min bestefar Nils og den blir lettere å skrive, da har jeg mer fakta og tidsvitner å forholde meg til. Det morsomme er at noen eldre kunder på gården har faktisk kommet og sagt at de husker bestefar Nils. Dessverre husker ikke jeg han selv, da han døde før jeg ble født. Heldigvis har storesøstrene mine mange gode minner fra barndommen om han.
Hilsen Ellen Magnhild Skauen Ruud
Mars 2021.