Historisk tilbakeblikk på Skauen Gård – Del 1

I forbindelse med at det er 30 år siden vi starta opp med selvplukk på Skauen Gård, vil vi publisere noen innlegg for å gi et lite tilbakeblikk. Faktisk helt tilbake til vikingetida.

Tidligere har vi sjeldent skrevet noe om gårdens historie når vi har profilert oss, men i denne sammenheng vil vi gi dere et lite innblikk i gårdens og familiens historie. De neste innleggene vil handle om slekta som bosatte seg på gården rundt 1850. Dette innlegge omhandler den tidlige historien til Skauen Gård.

Onsøy-morenen

Kilde til det historiske har vi funnet i «Onsøys historie» med Terje Schou som forfatter. Redaksjonen der har lagt ned et stort arbeid for å beskrive vår historie og bygdas oppbygning.

Vi siterer:

«De første jordbrukerne som ble bofaste og bygde gårder, måtte finne fram til jordsmonnsoner der de kunne ha åkerland over lengre tid uten at jorda ble utpint. Samtidig måtte jorda være lett å arbeide med og ligge slik at den ikke ble for tørr. Aller best var jordbruksvilkårene midt i bygda, på strekningen fra Valle, Onsøy Prestegård og Kolberg i øst, til Bossum i vest. Her består jorda av leire og mold som er passende blandet med fin grus og sand. Denne jorda er skjør og finpartiklet og lett å bearbeide. Den ligger også i hellende terreng med naturlig drenering. Det er derfor i dette strøket vi kan vente å finne den første bofaste jordbruksbosetningen og de eldste gårdene i bygda»

Skauen gård ligger midt i det beskrevne området, på det som heter Onsøy-morenen, som er en endemorene fra Raet. Denne morenen ble dannet da isen trakk seg tilbake etter siste istid.

«Øverst ble det liggende stein, grus og sand med store steinblokker innimellom, slik en blant annet tydelig ser det på strekningen mellom Skogen (Skauen) og Forsetlund»

Eldre bosetninger

Det finnes utallige fortidsminner i skogområdene rundt gården, og to steinsetninger kan ses fra veien vest for gården.  I Midtbygda kan gravminnene fra jernalderen hovedsakelig finnes i morenestrøket fra Onsøy Prestegård til Forsetlund. Boka påpeker at det her må ha ligget et «tunsted» for den eldste, faste bosetningen som hadde hele Onsøy som driftsterritorium. Kulturlandskapet på den tiden var ulikt det vi kan se i dag. Innenfor dette kjerneområdet finner man ikke et gårdsnavn som peker seg ut som det klart eldste. Når navnematerialet svikter må man studere gårdsgrenser og grensefigursystemene som grensene danner.

 «Vestenfor Ek og fram til grensen mot Forsetlund kan det rekonstrueres en stor grensefigurblokk som omfatter eiendommer av ulike størrelser som nå ligger til Ek, Mossik, Mossikrød, Skogen og Slottet. Dette eiendomskomplekset kan vanskelig avspeile annet enn en vikingetidsgård som ble nedlagt i senmiddelalderen og deretter delt opp mellom de omkringliggende gårdene. Gården med det tapte navnet oppsto ved deling av Eks territorium»

Som en liten digresjon kan vi nevne at Elin(gård) er et «-vin»-navn og oppsto på en gresslette som bosetningssenteret ved Ek hadde brukt som beiteland i lengre tid.

Svartedauen

Svartedauen gjorde sitt inntog også i Onsøy, og mange gårder ble lagt øde og grodde igjen. Etter hvert som befolkningsveksten tiltok igjen, flyttet flere til større jordbruksarealer langs Oslofjorden i stedet for å rydde ødegårder her i distriktet. Fram til 1620 var det god anledning til å skaffe seg et godt utkomme ved å ta opp selvstendige gårder på bruk som lå forlatt. Senere måtte ryddingen skje på ødegårder som var blitt innlemmet i andre gårders eiendom. Bosettingshull og ettervirkninger etter Svartedauden var i ferd med å tettes igjen. Slik fikk vi våre første husmannsplasser i Onsøy.

«Dersom et (gårds)navn fra høymiddelalderen hadde gått av minne, ble stedet navngitt på ny. Slik oppsto Skogen som navn på plassen ved kjernen i den nedlagte vikingetidsgården vest for Ek»

Tidligere husmannsplass

Antagelig ble Skogen registrert som husmannsplass under Elingård i 1668. Vi var den nordligste husmannsplassen fra Elingård. Bosettingen her var fra før 1668, men vi vet ikke nøyaktig årstall for at det startet rydding, dyrking og bosetting her etter Svartedauen. Siden det er på tuftene av en vikingtidsgård, må vi anta at det ligger langt tilbake. Gården ble selveierbruket Skogen med eget gårdsnummer i matrikkelen i 1836.

Dette var litt om opprinnelsen til vår egen gård, og det er spennende å se hvordan ting som skjedde i istida faktisk har innvirkning på dyrkingsforhold, helt fram til i dag.

I neste innlegg kommer en fortelling om tidligere generasjoner på gården.